Kan gass brukes vinterstid? Slik får du varme
Share
Når gradestokken kryper ned, er det fort gjort å tro at gassutstyret har tatt vinterferie. Men kan gass brukes vinterstid? Ja, absolutt - så lenge du velger riktig type gass, bruker utstyret forsvarlig og forstår hvorfor flammen noen ganger blir svak akkurat når du trenger den mest.
For turfolk, hytteeiere og campere er gass en enkel løsning for matlaging, varme og varmt vann. Den er rask, ren og lett å ta med. Kulde stiller likevel andre krav enn en mild sommerkveld på terrassen. Her får du den praktiske forklaringen, uten unødvendig teknisk tåkeprat.
Kan gass brukes vinterstid?
Gass kan brukes om vinteren, men ytelsen avhenger først og fremst av temperaturen og gassblandingen i beholderen. Det er ikke selve brenneren som blir kald og vanskelig. Utfordringen er at gassen i boksen eller flasken må fordampe for å kunne brenne.
Når det er kaldt, synker trykket i beholderen. Da kommer det mindre gass ut til brenneren, og du kan få lav flamme, lang koketid eller en brenner som slukker. Dette merkes gjerne ekstra godt når beholderen begynner å bli tom. En halvfull gassboks i minusgrader oppfører seg ikke som en ny og full boks.
Det betyr ikke at gass er ubrukelig om vinteren. Det betyr bare at butangass som fungerer fint om sommeren, ikke alltid er det smarteste valget når det er frost.
Velg riktig gassblanding til kulden
De vanligste gassene i små bokser og flasker er butan, isobutan og propan. De har ulike egenskaper i kulde.
Butan er rimelig og fungerer godt i varmt vær, men taper seg raskt når temperaturen nærmer seg null. Ved noen få minusgrader kan en beholder med mye butan gi lite effekt. Den passer derfor best til vår, sommer, tidlig høst og innendørs bruk der temperaturen er stabil.
Isobutan er bedre i kjølig vær. Den fordamper lettere enn vanlig butan og brukes ofte i turblandinger. For helgeturer i lett frost kan en god blanding med isobutan være et praktisk og kompakt valg.
Propan er vintervinneren. Den fungerer ved langt lavere temperaturer enn butan og er derfor et bedre alternativ når du skal lage middag på hytta, bruke en terrassevarmer eller holde liv i en kokeplate når vinteren virkelig biter. Mange større gassflasker inneholder propan, mens små turbokser ofte er en blanding av propan og isobutan.
Sjekk alltid etiketten på gassboksen eller flasken før du drar. «Helårsgass» kan være et godt utgangspunkt, men temperaturgrensen varierer mellom produkter og blandinger. Skal du bruke gass i tosifret minus, bør du ikke basere deg på en standard sommerboks.
Vintergass er ikke bare markedsføring
Vintergass og helårsgass er vanligvis satt sammen for å fungere bedre i kaldt vær. Enkelte bokser har også løsninger som hjelper gassen å holde trykket oppe etter hvert som boksen tømmes. Det kan gi jevnere effekt, men det opphever ikke fysikkens regler. En kald, nesten tom boks vil alltid ha dårligere arbeidsvilkår enn en full og temperert boks.
For vanlige vinterturer er det ofte mer nyttig å kjøpe en kvalitetsblanding enn å ta med flere billige bokser som er beregnet på sommersesong.
Slik får du bedre effekt fra gass i kulde
Det enkleste trikset er å holde gassbeholderen varmere før den tas i bruk. Ha den i sekken, inne i forteltet eller i jakkelommen på vei til leirplassen. Den skal være lun, ikke varm. Kroppsvarme og skjerming mot vind gjør ofte en merkbar forskjell.
Under bruk bør beholderen stå så skjermet som mulig. Vind stjeler varme fra både kjelen, brenneren og gassboksen. En god vindskjerm kan redusere koketiden mye, men den må brukes med omtanke. En vindskjerm som leder varme tilbake mot gassboksen, kan gjøre beholderen farlig varm.
Bruk lokk på kjelen. Det høres nesten for enkelt ut, men på vintertur betyr det mindre gassforbruk, kortere ventetid og mindre irritasjon mens fingrene blir kalde. Velg også en kjele som ikke er mye større enn behovet. Å varme opp en stor kjele med vann for én kopp kakao er sløsing med både tid og drivstoff.
Har du en brenner med forvarmingsrør og mulighet for invertert gassbeholder, kan den gi bedre effekt i kulde. Slike systemer lar flytende gass føres mot brenneren og fordampe ved varmen der. Det er særlig aktuelt for erfarne brukere, lengre turer og vintercamping. Følg alltid instruksjonene for akkurat din brenner - ikke snu en vanlig boks opp ned dersom utstyret ikke er laget for det.
Gassovn, kokeapparat og varme på hytta
Til matlaging ute er en kompakt gassbrenner ofte ideell. Til hytte, campingvogn eller telt er spørsmålet mer sammensatt. Her handler det ikke bare om hvor godt gassen virker, men også om ventilasjon, montering og trygg bruk.
En godkjent gassovn eller varmeovn kan gi effektiv varme, men den må brukes i rommet og på måten produsenten beskriver. Gassforbrenning bruker oksygen og produserer blant annet vanndamp og karbondioksid. Ved ufullstendig forbrenning kan det dannes karbonmonoksid, en luktfri og svært farlig gass.
Derfor er gassvarme aldri noe du improviserer med i et lukket rom. Et lite telt, en bobil eller en hytte uten ventilasjon trenger ekstra omtanke. Sørg for friskluftventiler, og ha fungerende røykvarsler og karbonmonoksidvarsler der gass brukes innendørs. Varslere erstatter ikke ventilasjon, men de kan gi en avgjørende alarm hvis noe ikke er som det skal.
Til oppvarming over lengre tid er fast installert og godkjent utstyr ofte det tryggeste valget. En liten, flyttbar gassovn kan være praktisk som supplement, men den er ikke nødvendigvis løsningen for en kald natt i et dårlig isolert rom.
Dette må du aldri gjøre med gass om vinteren
Kulde kan friste folk til kreative snarveier. Det er her det er smartest å være litt kjedelig. Ikke varm en gassboks med åpen flamme, på kokeplaten, i stekeovnen eller mot en varmeovn. Ikke legg den i kokende vann, og ikke plasser den tett inntil en brennende brenner.
Følg også disse enkle vinterreglene:
- Kontroller slange, koblinger og pakninger før bruk, særlig hvis utstyret har ligget lagret kaldt lenge.
- Bruk aldri åpen flamme for å lete etter gasslekkasje. Lukt av gass betyr at du stenger ventilen, lufter godt og undersøker utstyret.
- Oppbevar gassflasker stående, stabilt og unna direkte varme eller sterk sol.
- Hold brennbare materialer, skiutstyr, soveposer og klær på god avstand fra flamme og varme flater.
- Ikke sov med en gassbrenner eller flyttbar gassovn i gang, selv om teltet eller hytta føles kald.
Hvor mye gass bør du ta med?
Vinterforbruket er gjerne høyere enn om sommeren. Du bruker mer energi på å smelte snø, varme kaldt vann og lage mat i lav temperatur. Vind og lange koketider øker forbruket ytterligere.
På en kort tur med enkel matlaging kan én passende gassboks være nok, men ta gjerne med reserve dersom gass er den eneste måten du kan koke vann på. På hytta er det lurt å ha en ekstra flaske klar før den aktive flasken er tom. Å oppdage tom gassflaske midt i en snøbyge er en av de mindre sjarmerende vinteraktivitetene.
Planlegg etter bruken din. Skal du bare koke kaffe og varme en posemiddag, trenger du langt mindre enn hvis du skal lage flere måltider daglig for en familie. Ved vintercamping er det også smart å ha en alternativ løsning, som termos med varmt vann, vedovn der det er tilgjengelig eller ekstra mat som ikke krever mye tilberedning.
Når bør du velge noe annet enn gass?
Gass er svært praktisk i moderat vintervær, på hytta og på turer der du kan beskytte utstyret mot vind og kulde. Men i streng kulde, på høyfjellet eller på lange ekspedisjoner kan bensinbrenner være et mer stabilt valg. Den krever litt mer vedlikehold og erfaring, men yter ofte bedre når temperaturen blir svært lav.
For noen er løsningen ganske enkel: gass til de fleste turer, og et annet system når værmeldingen lover skikkelig kulde. Det er ikke et nederlag å velge utstyr etter forholdene. Det er nettopp slik du får en tryggere, varmere og mer behagelig tur.
Riktig gass, en full reservebeholder og litt respekt for kulden gjør at vintermatlagingen kan bli akkurat det den skal være: varm kaffe, rask middag og mer tid ute - uten at flammen svikter når du trenger den.